publicerad: 2015
mystär
myst·är
[‑ä´r]
substantiv
~en ~er • ⟨ngt åld.⟩ gåtfull el. ofattbar företeelse, mysterium
| Singular | |
|---|---|
| en mystär | obestämd form |
| en mystärs | obestämd form genitiv |
| mystären | bestämd form |
| mystärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mystärer | obestämd form |
| mystärers | obestämd form genitiv |
| mystärerna | bestämd form |
| mystärernas | bestämd form genitiv |


