publicerad: 2015
observatör
ob·serv·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • person med uppgift att göra observationer, iakttagare
| Singular | |
|---|---|
| en observatör | obestämd form |
| en observatörs | obestämd form genitiv |
| observatören | bestämd form |
| observatörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| observatörer | obestämd form |
| observatörers | obestämd form genitiv |
| observatörerna | bestämd form |
| observatörernas | bestämd form genitiv |


