publicerad: 2015
oenighet
o|en·ig·het
substantiv
~en ~er oenig
| Singular | |
|---|---|
| en oenighet | obestämd form |
| en oenighets | obestämd form genitiv |
| oenigheten | bestämd form |
| oenighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oenigheter | obestämd form |
| oenigheters | obestämd form genitiv |
| oenigheterna | bestämd form |
| oenigheternas | bestämd form genitiv |


