publicerad: 2015
oförsiktighet
o|för·sikt·ig·het
substantiv
~en oförsiktig
| Singular | |
|---|---|
| en oförsiktighet | obestämd form |
| en oförsiktighets | obestämd form genitiv |
| oförsiktigheten | bestämd form |
| oförsiktighetens | bestämd form genitiv |


