publicerad: 2015
ogudaktighet
o|gud·akt·ig·het
substantiv
~en ~er ogudaktig
| Singular | |
|---|---|
| en ogudaktighet | obestämd form |
| en ogudaktighets | obestämd form genitiv |
| ogudaktigheten | bestämd form |
| ogudaktighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ogudaktigheter | obestämd form |
| ogudaktigheters | obestämd form genitiv |
| ogudaktigheterna | bestämd form |
| ogudaktigheternas | bestämd form genitiv |


