publicerad: 2015
otidighet
o|tid·ig·het
substantiv
~en ~er otidig
| Singular | |
|---|---|
| en otidighet | obestämd form |
| en otidighets | obestämd form genitiv |
| otidigheten | bestämd form |
| otidighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otidigheter | obestämd form |
| otidigheters | obestämd form genitiv |
| otidigheterna | bestämd form |
| otidigheternas | bestämd form genitiv |


