publicerad: 2015
otillbörlighet
o|till·bör·lig·het
substantiv
~en ~er otillbörlig
Singular | |
---|---|
en otillbörlighet | obestämd form |
en otillbörlighets | obestämd form genitiv |
otillbörligheten | bestämd form |
otillbörlighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
otillbörligheter | obestämd form |
otillbörligheters | obestämd form genitiv |
otillbörligheterna | bestämd form |
otillbörligheternas | bestämd form genitiv |