publicerad: 2015
otillfredsställelse
o|till·freds·ställ·else
substantiv
~n o- 1 tillfredsställelse
| Singular | |
|---|---|
| en otillfredsställelse | obestämd form |
| en otillfredsställelses | obestämd form genitiv |
| otillfredsställelsen | bestämd form |
| otillfredsställelsens | bestämd form genitiv |


