publicerad: 2015
otrohet
o|tro·het
substantiv
~en ~er • jfr otrogen
| Singular | |
|---|---|
| en otrohet | obestämd form |
| en otrohets | obestämd form genitiv |
| otroheten | bestämd form |
| otrohetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otroheter | obestämd form |
| otroheters | obestämd form genitiv |
| otroheterna | bestämd form |
| otroheternas | bestämd form genitiv |


