publicerad: 2015
otrolighet
o|tro·lig·het
substantiv
~en ~er otrolig
| Singular | |
|---|---|
| en otrolighet | obestämd form |
| en otrolighets | obestämd form genitiv |
| otroligheten | bestämd form |
| otrolighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otroligheter | obestämd form |
| otroligheters | obestämd form genitiv |
| otroligheterna | bestämd form |
| otroligheternas | bestämd form genitiv |


