publicerad: 2015
otrohetsaffär
o·tro·hets|af·fär
substantiv
~en ~er • till affär 4 otrohet
| Singular | |
|---|---|
| en otrohetsaffär | obestämd form |
| en otrohetsaffärs | obestämd form genitiv |
| otrohetsaffären | bestämd form |
| otrohetsaffärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otrohetsaffärer | obestämd form |
| otrohetsaffärers | obestämd form genitiv |
| otrohetsaffärerna | bestämd form |
| otrohetsaffärernas | bestämd form genitiv |


