publicerad: 2015
oväsentlighet
o|väsent·lig·het
substantiv
~en ~er oväsentlig
| Singular | |
|---|---|
| en oväsentlighet | obestämd form |
| en oväsentlighets | obestämd form genitiv |
| oväsentligheten | bestämd form |
| oväsentlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oväsentligheter | obestämd form |
| oväsentligheters | obestämd form genitiv |
| oväsentligheterna | bestämd form |
| oväsentligheternas | bestämd form genitiv |


