publicerad: 2015
påhitt
på|hitt
substantiv
~et; pl. ~ • hyss, pojkstreck
| Singular | |
|---|---|
| ett påhitt | obestämd form |
| ett påhitts | obestämd form genitiv |
| påhittet | bestämd form |
| påhittets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| påhitt | obestämd form |
| påhitts | obestämd form genitiv |
| påhitten | bestämd form |
| påhittens | bestämd form genitiv |


