publicerad: 2015
paniker
pan·ik·er
[pa´n‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person som lätt får panik
| Singular | |
|---|---|
| en paniker | obestämd form |
| en panikers | obestämd form genitiv |
| panikern | bestämd form |
| panikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| paniker | obestämd form |
| panikers | obestämd form genitiv |
| panikerna | bestämd form |
| panikernas | bestämd form genitiv |


