publicerad: 2015
parkör
park·ör
[parkö´r]
substantiv
~en ~er • till parkera
| Singular | |
|---|---|
| en parkör | obestämd form |
| en parkörs | obestämd form genitiv |
| parkören | bestämd form |
| parkörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| parkörer | obestämd form |
| parkörers | obestämd form genitiv |
| parkörerna | bestämd form |
| parkörernas | bestämd form genitiv |


