publicerad: 2015
plätering
plät·er·ing
substantiv
~en ~ar plätera
| Singular | |
|---|---|
| en plätering | obestämd form |
| en pläterings | obestämd form genitiv |
| pläteringen | bestämd form |
| pläteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pläteringar | obestämd form |
| pläteringars | obestämd form genitiv |
| pläteringarna | bestämd form |
| pläteringarnas | bestämd form genitiv |


