publicerad: 2015
praktgemak
prakt|ge·mak
substantiv
~et; pl. ~ prakt 1 gemak
| Singular | |
|---|---|
| ett praktgemak | obestämd form |
| ett praktgemaks | obestämd form genitiv |
| praktgemaket | bestämd form |
| praktgemakets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| praktgemak | obestämd form |
| praktgemaks | obestämd form genitiv |
| praktgemaken | bestämd form |
| praktgemakens | bestämd form genitiv |


