publicerad: 2015
predisponera
pre·dis·pon·era
verb
~de ~t • göra mottaglig el. benägen för; jfr predisposition
| Finita former | |
|---|---|
| predisponerar | presens aktiv |
| predisponeras | presens passiv |
| predisponerade | preteritum aktiv |
| predisponerades | preteritum passiv |
| predisponera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att predisponera | infinitiv aktiv |
| att predisponeras | infinitiv passiv |
| har/hade predisponerat | supinum aktiv |
| har/hade predisponerats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| predisponerande | |
| Perfekt particip | |
| en predisponerad + substantiv | |
| ett predisponerat + substantiv | |
| den/det/de predisponerade + substantiv | |


