publicerad: 2015
prelat
pre·lat
[‑la´t]
substantiv
~en ~er • en hederstitel för katolsk präst; präst i allmänhet
| Singular | |
|---|---|
| en prelat | obestämd form |
| en prelats | obestämd form genitiv |
| prelaten | bestämd form |
| prelatens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| prelater | obestämd form |
| prelaters | obestämd form genitiv |
| prelaterna | bestämd form |
| prelaternas | bestämd form genitiv |


