publicerad: 2015
prokurist
pro·kur·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er • innehavare av prokura
| Singular | |
|---|---|
| en prokurist | obestämd form |
| en prokurists | obestämd form genitiv |
| prokuristen | bestämd form |
| prokuristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| prokurister | obestämd form |
| prokuristers | obestämd form genitiv |
| prokuristerna | bestämd form |
| prokuristernas | bestämd form genitiv |


