publicerad: 2015
rättsanspråk
rätts|an·språk
substantiv
~et; pl. ~ • till 3rätt 2 anspråk
| Singular | |
|---|---|
| ett rättsanspråk | obestämd form |
| ett rättsanspråks | obestämd form genitiv |
| rättsanspråket | bestämd form |
| rättsanspråkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rättsanspråk | obestämd form |
| rättsanspråks | obestämd form genitiv |
| rättsanspråken | bestämd form |
| rättsanspråkens | bestämd form genitiv |


