publicerad: 2015
rabbis
rabb·is
[rab´‑]
substantiv
~en ~ar • ⟨prov. (Gotl.)⟩ vildkanin
| Singular | |
|---|---|
| en rabbis | obestämd form |
| en rabbis | obestämd form genitiv |
| rabbisen | bestämd form |
| rabbisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rabbisar | obestämd form |
| rabbisars | obestämd form genitiv |
| rabbisarna | bestämd form |
| rabbisarnas | bestämd form genitiv |


