publicerad: 2015
relativitet
re·lat·iv·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till relativ 1
| Singular | |
|---|---|
| en relativitet | obestämd form |
| en relativitets | obestämd form genitiv |
| relativiteten | bestämd form |
| relativitetens | bestämd form genitiv |


