publicerad: 2015
relativisering
re·lat·iv·is·er·ing
substantiv
~en ~ar relativisera
| Singular | |
|---|---|
| en relativisering | obestämd form |
| en relativiserings | obestämd form genitiv |
| relativiseringen | bestämd form |
| relativiseringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| relativiseringar | obestämd form |
| relativiseringars | obestämd form genitiv |
| relativiseringarna | bestämd form |
| relativiseringarnas | bestämd form genitiv |


