publicerad: 2015
rentier
renti·er
[raŋtje´]
substantiv
~en [‑n]; pl. ~er [‑er] • ⟨åld.⟩ person som lever på avkastning av kapital el. andra arbetsfria inkomster
| Singular | |
|---|---|
| en rentier | obestämd form |
| en rentiers | obestämd form genitiv |
| rentieren | bestämd form |
| rentierens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rentierer | obestämd form |
| rentierers | obestämd form genitiv |
| rentiererna | bestämd form |
| rentierernas | bestämd form genitiv |


