publicerad: 2015
rentryck
ren|tryck
substantiv
~et; pl. ~ • till 1ren 1 och tryck 2
| Singular | |
|---|---|
| ett rentryck | obestämd form |
| ett rentrycks | obestämd form genitiv |
| rentrycket | bestämd form |
| rentryckets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rentryck | obestämd form |
| rentrycks | obestämd form genitiv |
| rentrycken | bestämd form |
| rentryckens | bestämd form genitiv |


