publicerad: 2015
rentjur
ren|tjur
substantiv
~en ~ar • till 2ren 1 1tjur
| Singular | |
|---|---|
| en rentjur | obestämd form |
| en rentjurs | obestämd form genitiv |
| rentjuren | bestämd form |
| rentjurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rentjurar | obestämd form |
| rentjurars | obestämd form genitiv |
| rentjurarna | bestämd form |
| rentjurarnas | bestämd form genitiv |


