publicerad: 2015
resolvera
re·solv·era
verb
~de ~t • besluta, bestämma; avgöra
| Finita former | |
|---|---|
| resolverar | presens aktiv |
| resolveras | presens passiv |
| resolverade | preteritum aktiv |
| resolverades | preteritum passiv |
| resolvera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att resolvera | infinitiv aktiv |
| att resolveras | infinitiv passiv |
| har/hade resolverat | supinum aktiv |
| har/hade resolverats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| resolverande | |
| Perfekt particip | |
| en resolverad + substantiv | |
| ett resolverat + substantiv | |
| den/det/de resolverade + substantiv | |


