publicerad: 2015
rotering
rot·er·ing
substantiv
~en ~ar • till rotera 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en rotering | obestämd form |
| en roterings | obestämd form genitiv |
| roteringen | bestämd form |
| roteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| roteringar | obestämd form |
| roteringars | obestämd form genitiv |
| roteringarna | bestämd form |
| roteringarnas | bestämd form genitiv |


