publicerad: 2015
servitutsregel
serv·it·uts|regel
substantiv
~n ‑regler servitut 1regel
| Singular | |
|---|---|
| en servitutsregel | obestämd form |
| en servitutsregels | obestämd form genitiv |
| servitutsregeln | bestämd form |
| servitutsregelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| servitutsregler | obestämd form |
| servitutsreglers | obestämd form genitiv |
| servitutsreglerna | bestämd form |
| servitutsreglernas | bestämd form genitiv |


