publicerad: 2015
skovla
skovla
[skå`vla el. skåv`la]
verb
~de ~t • skotta el. ösa med skovel
Finita former | |
---|---|
skovlar | presens aktiv |
skovlas | presens passiv |
skovlade | preteritum aktiv |
skovlades | preteritum passiv |
skovla | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att skovla | infinitiv aktiv |
att skovlas | infinitiv passiv |
har/hade skovlat | supinum aktiv |
har/hade skovlats | supinum passiv |
Presens particip | |
skovlande | |
Perfekt particip | |
en skovlad + substantiv | |
ett skovlat + substantiv | |
den/det/de skovlade + substantiv |