publicerad: 2015
solitärväxt
sol·it·är|växt
substantiv
~en ~er • till 2solitär 2 växt 1
| Singular | |
|---|---|
| en solitärväxt | obestämd form |
| en solitärväxts | obestämd form genitiv |
| solitärväxten | bestämd form |
| solitärväxtens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| solitärväxter | obestämd form |
| solitärväxters | obestämd form genitiv |
| solitärväxterna | bestämd form |
| solitärväxternas | bestämd form genitiv |


