publicerad: 2015
specialfall
speci·al|fall
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨särsk. mat.⟩ till fall 2: ett specialfall av ett teorem
| Singular | |
|---|---|
| ett specialfall | obestämd form |
| ett specialfalls | obestämd form genitiv |
| specialfallet | bestämd form |
| specialfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| specialfall | obestämd form |
| specialfalls | obestämd form genitiv |
| specialfallen | bestämd form |
| specialfallens | bestämd form genitiv |


