publicerad: 2015
specialuppdrag
speci·al|upp·drag
substantiv
~et; pl. ~ • jfr specialkommando
| Singular | |
|---|---|
| ett specialuppdrag | obestämd form |
| ett specialuppdrags | obestämd form genitiv |
| specialuppdraget | bestämd form |
| specialuppdragets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| specialuppdrag | obestämd form |
| specialuppdrags | obestämd form genitiv |
| specialuppdragen | bestämd form |
| specialuppdragens | bestämd form genitiv |


