publicerad: 2015
svineri
svin·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • motbjudande beteende; svår oordning
| Singular | |
|---|---|
| ett svineri | obestämd form |
| ett svineris | obestämd form genitiv |
| svineriet | bestämd form |
| svineriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| svinerier | obestämd form |
| svineriers | obestämd form genitiv |
| svinerierna | bestämd form |
| svineriernas | bestämd form genitiv |


