publicerad: 2015
tabbe
tabbe
substantiv
~n tabbar 1 ⟨vard.⟩ blunder, misstag2 hemtagning av alla kort på bordet i kasino
| Singular | |
|---|---|
| en tabbe | obestämd form |
| en tabbes | obestämd form genitiv |
| tabben | bestämd form |
| tabbens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tabbar | obestämd form |
| tabbars | obestämd form genitiv |
| tabbarna | bestämd form |
| tabbarnas | bestämd form genitiv |


