publicerad: 2015
tanddoktor
tand|dokt·or
substantiv
~n ~er • ⟨barnspråk⟩ tandläkare
| Singular | |
|---|---|
| en tanddoktor | obestämd form |
| en tanddoktors | obestämd form genitiv |
| tanddoktorn | bestämd form |
| tanddoktorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tanddoktorer | obestämd form |
| tanddoktorers | obestämd form genitiv |
| tanddoktorerna | bestämd form |
| tanddoktorernas | bestämd form genitiv |


