publicerad: 2015
tandem
1tandem
[tan´dem]
substantiv
~et • spann av två dragare efter varandra
| Singular | |
|---|---|
| ett tandem | obestämd form |
| ett tandems | obestämd form genitiv |
| tandemet | bestämd form |
| tandemets | bestämd form genitiv |
2tandem
[tan´dem]
substantiv
~en • tvåmanscykel
| Singular | |
|---|---|
| en tandem | obestämd form |
| en tandems | obestämd form genitiv |
| tandemen | bestämd form |
| tandemens | bestämd form genitiv |


