publicerad: 2015
tatuerare
tatu·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. tatuerarna tatuera
| Singular | |
|---|---|
| en tatuerare | obestämd form |
| en tatuerares | obestämd form genitiv |
| tatueraren | bestämd form |
| tatuerarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tatuerare | obestämd form |
| tatuerares | obestämd form genitiv |
| tatuerarna | bestämd form |
| tatuerarnas | bestämd form genitiv |


