publicerad: 2015
teodicé
teo·dicé
substantiv
~n • tanken att Guds allmakt och allgodhet är förenliga med ondskan i världen
| Singular | |
|---|---|
| en teodicé | obestämd form |
| en teodicés | obestämd form genitiv |
| teodicén | bestämd form |
| teodicéns | bestämd form genitiv |


