publicerad: 2015
tidstecken
tids|tecken
substantiv
‑tecknet; pl. ~, best. pl. ‑tecknen • till tecken 3 tid
| Singular | |
|---|---|
| ett tidstecken | obestämd form |
| ett tidsteckens | obestämd form genitiv |
| tidstecknet | bestämd form |
| tidstecknets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tidstecken | obestämd form |
| tidsteckens | obestämd form genitiv |
| tidstecknen | bestämd form |
| tidstecknens | bestämd form genitiv |


