publicerad: 2015
underdog
under·dog
[an´der‑]
substantiv
~en; pl. ~s • person i socialt underläge
| Singular | |
|---|---|
| en underdog | obestämd form |
| en underdogs | obestämd form genitiv |
| underdogen | bestämd form |
| underdogens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| underdogs | obestämd form |
| underdogs | obestämd form genitiv |
| underdogsen | bestämd form |
| underdogsens | bestämd form genitiv |


