publicerad: 2015
universalitet
uni·vers·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till universell
| Singular | |
|---|---|
| en universalitet | obestämd form |
| en universalitets | obestämd form genitiv |
| universaliteten | bestämd form |
| universalitetens | bestämd form genitiv |


