publicerad: 2015
upphopp
upp|hopp
substantiv
~et; pl. ~ • inledande del av höjd- el. stavhopp: hon kom fel i upphoppet
| Singular | |
|---|---|
| ett upphopp | obestämd form |
| ett upphopps | obestämd form genitiv |
| upphoppet | bestämd form |
| upphoppets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| upphopp | obestämd form |
| upphopps | obestämd form genitiv |
| upphoppen | bestämd form |
| upphoppens | bestämd form genitiv |


