publicerad: 2015
upprättelse
upp|rätt·else
substantiv
~n ~r • till upprätta 2: få upprättelse för en oförrätt
| Singular | |
|---|---|
| en upprättelse | obestämd form |
| en upprättelses | obestämd form genitiv |
| upprättelsen | bestämd form |
| upprättelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| upprättelser | obestämd form |
| upprättelsers | obestämd form genitiv |
| upprättelserna | bestämd form |
| upprättelsernas | bestämd form genitiv |


