publicerad: 2015
upprättare
upp|rätt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑rättarna upprätta 1
Singular | |
---|---|
en upprättare | obestämd form |
en upprättares | obestämd form genitiv |
upprättaren | bestämd form |
upprättarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
upprättare | obestämd form |
upprättares | obestämd form genitiv |
upprättarna | bestämd form |
upprättarnas | bestämd form genitiv |