publicerad: 2015
verifikat
veri·fik·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • bestyrkande handling el. bilaga, kvitto
| Singular | |
|---|---|
| ett verifikat | obestämd form |
| ett verifikats | obestämd form genitiv |
| verifikatet | bestämd form |
| verifikatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| verifikat | obestämd form |
| verifikats | obestämd form genitiv |
| verifikaten | bestämd form |
| verifikatens | bestämd form genitiv |


