publicerad: 2015
verifikation
veri·fik·at·ion
substantiv
~en ~er • bestyrkande; verifikat
| Singular | |
|---|---|
| en verifikation | obestämd form |
| en verifikations | obestämd form genitiv |
| verifikationen | bestämd form |
| verifikationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| verifikationer | obestämd form |
| verifikationers | obestämd form genitiv |
| verifikationerna | bestämd form |
| verifikationernas | bestämd form genitiv |


