publicerad: 2015
vidlyftighet
vid|lyft·ig·het
substantiv
~en ~er vidlyftig
| Singular | |
|---|---|
| en vidlyftighet | obestämd form |
| en vidlyftighets | obestämd form genitiv |
| vidlyftigheten | bestämd form |
| vidlyftighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vidlyftigheter | obestämd form |
| vidlyftigheters | obestämd form genitiv |
| vidlyftigheterna | bestämd form |
| vidlyftigheternas | bestämd form genitiv |


