publicerad: 2015
benprotes
ben|pro·tes
substantiv
~en ~er • till ben 2 protes
| Singular | |
|---|---|
| en benprotes | obestämd form |
| en benprotes | obestämd form genitiv |
| benprotesen | bestämd form |
| benprotesens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benproteser | obestämd form |
| benprotesers | obestämd form genitiv |
| benproteserna | bestämd form |
| benprotesernas | bestämd form genitiv |


